Historien

 

Allerede på 80-tallet, under apartheidregimet, etablerte familien Cloete et tilfluktssted for svarte kvinner og barn i hjemmet sitt i en av de hvite bydelene i Johannesburg. På denne tiden var dette både svært farlig og vanskelig. Derfor solgte familien i 1988 alt de eide og kjøpte den 40 mål store eiendommen der de etablerte barnehjemmet og landsbyen slik vi i koret kjenner det. I dag består Botshabelo av barnehjem, landsby og skole.

 

Stiftelsen

 

Formelt er det en stiftelse, Botshabelo Community Development Trust, som eier og driver Botshabelo. Opprinnelig var det ekteparet Marion og Cornelius (Con) Cloete som ledet og hadde ansvaret for driften av virksomheten. De har gradvis overlatt den daglige driften til døtrene Nicole og Leigh. Dessverre døde Con Cloete i mars 2022 etter lang tids sykdom. Han var en uvurderlig ressurs for barnehjemmet og en trofast støtte for Marion i deres felles prosjekt. Men Marion spiller fremdeles en svært sentral rolle i dagliglivet og alt som foregår ved barnehjemmet og i landsbyen.

 

Barnehjemmet

 

På barnehjemmet bor det ca. 150 barn. En stor del av barna er foreldreløse som følge av AIDS, eller de har foreldre som ikke er i stand til å ta vare på dem. Mange har opplevd overgrep eller annen grov omsorgssvikt.

 

I Botshabelo får barna dekket sine basale behov. Familien er også opptatt av at barna får gode og positive opplevelser. Marion er utdannet veileder og hjelper barna med å bearbeide vanskelige opplevelser og reaksjoner.

 

Dagligliv

 

I barnehjemsområdet er det en mengde små og større hus. I hvert av disse husene bor medlemmer av familien sammen med barna. Det kan bo mellom 10 og 40 barn i hvert hus. De fleste husene er svært enkle, men alle har strøm, toalett og innlagt kaldt vann.

 

Det er alltid en av de voksne som er ansvarlig for driften. Men alle som bor på barnehjemmet må være med og ta ansvar for daglige oppgaver som vekking, rydding, klesvask og rengjøring i husene. Oppgavene går på rundgang. Barna læres opp til å være nøye med daglig vask og rene klær. Dette går på afrikanernes ære.

 

Gjennom ”familiemøter” eller allmøter får barna trening i demokrati og konfliktløsning. Møtene har møteledere og talelister og er åpne for klager fra hvem som helst til hvem som helst.

 

Landsbyen

 

I landsbyen bor det omlag 800 personer. Hver familie betaler en leie på kr. 1,- hvert år for tomten de har fått tildelt. De forplikter seg til å dyrke både grønnsaker og blomster. De som bor i landsbyen, må også skrive under på at de ikke skal drikke alkohol eller utøve vold på området. Sett med norske øyne fremstår skurene som utgjør bebyggelsen i landsbyen, som enkle og primitive. Men millioner av svarte sørafrikanere bor i slike skur. Alternativet er ikke å ha tak over hodet. Husene i landsbyen er omgitt av fargerike blomster og grønnsaker. Flere av familiene har også katter, hunder og kaniner.

 

I landsbyen er det en kirke som har egen ”landsbyprest”. Landsbyen har også en egen gravplass hvor barna på barnehjemmet og beboerne har begravd sine nærmeste etter sine tradisjonelle gravskikker. Begravelser skjer ofte i et samfunn som Botshabelo. Det betyr mye for alle svarte sørafrikanere å kunne besøke gravene til sine nærmeste.

 

Skolen

 

Skolen i Botshabelo har elever fra barnehjemmet og fra landsbyen og områdene rundt. Dette er en 9-årig grunnskole med undervisning fem dager i uken.

 

Skolen ligger vegg i vegg med barnehjemmet og spiller en sentral rolle i dagliglivet i Botshabelo. Familien legger vekt på at skolen skal ha utdannete lærere. Mange av lærerne ved skolen er arbeidsinnvandrere som kommer fra Sør Afrikas naboland. Lærerne bor i egne hus på området.

 

Undervisningen foregår i stor grad uten skolebøker, av økonomiske årsaker. Ved hjelp av midler fra Botshabelo-komiteen har skolebarna i de øverste klassene de siste årene fått skoleuniformer.

 

De siste årene har også Sangkoret Lyderhorn vært med på å muliggjøre Botshabelos arbeid med å gi ungdom fagutdannelse. Dette arbeidet ønsker komiteen å utvikle videre i nært samarbeid med familien Cloete i årene fremover.

 

Nær skolen ligger også Botshabelos barnehage for de minste barna som bor på barnehjemmet og i landsbyen.

 

Økonomi

 

Alle i Botshabelo, både de som bor i landsbyen og barna på barnehjemmet, er avhengige av donasjoner for å overleve. Gjennom ulike statlige støtteordninger får stiftelsen noe økonomisk hjelp, men det er langt fra nok til den daglige driften.

 

I 2003 ble Sangkoret Lyderhorn og deres støttespillere Botshabelos faste sponsorer. Siden den gangen er et fast beløp sendt fra Bergen til landsbyen utenfor Magaliesburg hver eneste måned. De faste bidragene går i all hovedsak til mat. Familien har selv mange ganger understreket hvor mye denne faste støtten betyr for driften. I tillegg til bidragene fra Norge, har Botshabelo også fått noen andre sponsorer som har vært til stor hjelp. Blant annet har amerikanske givere gitt betydelige bidrag til AIDS-medisin.

 

Filosofi

 

Et nært vennskap og samarbeid har utviklet seg mellom familien Cloete og Sangkoret Lyderhorn. Kormedlemmer og andre venner av Botshabelo har flere ganger besøkt barnehjemmet.

 

Gjennom besøkene har vi lært dagliglivet i landsbyen og barnehjemmet å kjenne, både på godt og vondt. Midlene vi sender blir alltid brukt til barna beste. Familien prioriterer aldri seg selv og sine egne behov.

 

Slik har Marion forklart oss filosofien bak livsverket hun har bygget opp sammen med sin mann og nærmeste familie:

 

«Vår filosofi er å hjelpe alle uavhengig av bakgrunn eller alder. Vi kan ikke vise vekk noen som kommer til oss for å få hjelp, enten det er en voksen, et barn eller selv et dyr. Som et resultat av dette er landsbyen vår et hjem for rundt 800 menn, kvinner og barn pluss mange katter og hunder og noen slanger.»

 

Du kan lese mer om Botshabelo på prosjektets egen hjemmeside her:

www.botshibelo.org